«Et vennskap kan være blant livets viktigste hendelser», skriver Graham Greene i memoarboken Ways of Escape, «og en fluktmetode, på samme måte som det å skrive eller reise, fra hverdagslige rutiner, følelsen av mislykkethet, frykten for fremtiden.» Boken, utgitt for 40 år siden, består av tidligere utgitte selvbiografiske artikler. Én av disse omhandler Nordahl Grieg, og slik Greene skriver om ham, kan det virke som om Grieg representerte nettopp en slik fluktmetode for den engelske forfatteren.

I kapittelet om Grieg, som tidligere hadde vært publisert i både The Sunday Telegraph og det anglo-skandinaviske tidsskriftet The Norseman, skriver Greene varmt om deres mangeårige vennskap. Selv om de to forfatterne møttes ansikt til ansikt bare tre ganger før Griegs plutselige død i desember 1943, skulle det vise seg at nordmannen hadde gjort et uutslettelig inntrykk på Greene. Det er skrevet lite om vennskapet mellom Nordahl Grieg og Graham Greene, og de nevnes knapt i hverandres biografier. Dette kommer mest sannsynlig av at det ikke er særlig interesse for Greenes forfatterskap i Norge, og av at Grieg heller ikke er spesielt kjent i Storbritannia.

Nordahl Grieg og England
Grieg og Greene møttes første gang i september 1932, da Grieg bodde i Oxford mens han jobbet med essaysamlingen De Unge Døde. Nordahl Grieg kom fra et anglofilt hjem; familien hadde skotske aner gjennom Alexander Grieg, som kom til Bergen i 1777 og senere livnærte seg ved å eksportere hummer til sitt gamle hjemland. Gjennom hele Nordahls oppvekst arbeidet hans far Peter som engelsklærer, og han siterte gjerne Shakespeare for barna sine når de var ute på lange fotturer. Da Grieg dro til Oxford for å studere i 1923–24, forsøkte han stadig å imponere faren ved å skrive hjem på engelsk.

Grieg var livet igjennom en rastløs mann. Han tilbrakte lengre perioder i Kina, Spania, Russland og på Island, men når han forlot disse landene, var det for godt – han dro sjelden tilbake og jaktet heller på nye opplevelser i andre deler av verden. Bortsett fra Norge var England det eneste landet han stadig vendte tilbake til, og dette til tross for at Griegs førsteinntrykk av Storbritannia var alt annet enn godt. Da han som 17-åring seilte ut på lasteskipet Henrik Ibsen i 1920, var første stopp på veien arbeiderklassebyen Newcastle, og Grieg skrev om det han så i brev hjem til familien:

Jeg noterer at jeg ikke har sett et eneste normalt utseende menneske i England, samme karikaturtyper, smaa, snadderøkende, whiskyforkomne sjømænd, gamle, slitne, sjalindhyllede kvinder og rare, skitne, bleke smaabarn. Her er stygt som et mareridt.

Den unge Griegs beskrivelser av den engelske arbeiderklassen er et godt eksempel på hvordan det tok mange år før han oppdaget sitt politiske prosjekt og ble kommunist. Det var først da han kom til Wadham College Oxford i 1923, at hans livslange bånd med Storbritannia ble knyttet. I brevene hjem, som alle ble skrevet fra hans elegante studenthybel bare et steinkast unna The Bodleian Library, er Grieg overstrømmende i sine beskrivelser av livet på «Merlins ö»: «Jeg har faatt mange gode venner, og jeg er oppe i en cyklon av collegeliv… Jeg elsker Oxford og aanden her.» Det finnes fremdeles spor etter Nordahl Grieg ved Wadham College. Hans dikt «Kapellet i Wadham» ble gjendiktet på engelsk og satt musikk til i 2010, og det synges i kapellet hvert år på Remembrance Day, dagen britene minnes de falne under første verdenskrig.

Etter oppholdet i Oxford dro Grieg tilbake til England i to lengre perioder: første gang i begynnelsen av 1930-årene for å jobbe med essaysamlingen sin, og så igjen i 1940 etter den tyske okkupasjonen. Det var i England han giftet seg med Gerd Egede-Nissen, og England viste seg også å bli hans siste permanente hjem da det var fra den engelske landsbyen Binbrook at han 2. desember 1943 gikk om bord i Lancaster-flyet som senere ble skutt ned over Berlin.

Første møte: 1932
I løpet av sitt relativt korte liv opparbeidet Grieg seg et imponerende nettverk i litterære sirkler både i Norge og i utlandet, og dette gjaldt i stor grad britiske forfattere: Han møtte Malcolm Lowry i 1931, brevvekslet i 1936 med Aldous Huxley, og spiste lunsj med T.S. Eliot på begynnelsen av 1940-årene. Graham Greene var derimot den eneste engelske forfatteren Grieg holdt kontakt med over en lengre periode – fra deres første møte i 1932 og helt frem til Griegs død i 1943.

Grieg og Greene møttes første gang etter måneder med motløshet. I 1932 var Greene 27 år gammel, og det var lite som tilsa at han skulle gjøre det stort som forfatter. Etter at hans debutroman The Man Within ble godt mottatt i 1929, hadde den unge og optimistiske Greene sagt opp jobben som korrekturleser hos The Times, noe han kom til å angre på da hans to neste romaner floppet fullstendig. Greene og kona Vivien ble nødt til å leie ut sitt komfortable hjem i London og i stedet flytte til den lille landsbyen Chipping Campden i Gloucestershire. «Veldig deprimert hva gjelder arbeid og fremtiden», skrev Greene, som hadde anlegg for tungsinn, i dagboken tre måneder før han møtte Grieg.

Grieg hadde reist tilbake til Oxford for første gang siden universitetsdagene for å fortsette arbeidet med De Unge Døde, som skulle ta for seg livet og arbeidet til seks engelske poeter. Han var pengelens og slet fælt med skrivingen; i et brev til vennen Nils Lie 20. juli 1932 klager han over hvordan «denne boken om disse englænderne blir det største tullprat du kan tænke dig (…) Jeg lider under min totale uvidenhet». Grieg fikk et avbrudd fra å grunne over egen skrivesperre da han tilfeldigvis møtte Francis Ratcliffe, en gammel skolekamerat av Graham Greene. Det er uvisst hvordan de to møttes, men det kan virke som om Ratcliffe ga ham Greenes adresse, og at den unge, blakke nordmannen skrev et brev til den unge, blakke engelskmannen og spurte om de kunne treffes. I sitt formelle svar unnskyldte Greene seg for ikke å være hjemme, men inviterte derimot Grieg til te uken etter.

Artikkelen kan leses i sin helhet i Vinduet nr. 1+2/2020

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s