«Så velkjente de er, disse skikkelsene. Når man ser dem sitte i den varme, mørke salen, kledd i dress og uniform, synes det hele så uunngåelig. Vi vet hva som vil skje, skjønt de gjør det ikke.» Slik beskriver Nicholas Shakespeare det som senere skulle bli kjent som Norge-debatten i det britiske Underhuset. I ettertid virker historiens gang åpenbar, men slik var det ikke de seks minuttene i mai 1940 da Winston Churchill ble valgt til statsminister. Hvordan kunne den krigshissende marineministeren med så mange taktiske fiaskoer bak seg ende opp som et britisk nasjonalikon? Skal vi tro Shakespeares bok Seks minutter i mai, er svaret Norge.

Slutt på liksomkrigen
Shakespeares onkel var parlamentssekretær under invasjonen og ble Churchills betrodde løpegutt. Det er kanskje denne familieforbindelsen som har gjort at biografen og romanforfatteren har gitt seg i kast med den delen av krigshistorien som av Churchill fikk betegnelsen «skjebnetimen.» Forfatteren har gravd dypt i arkivene og skriver fram et rikt bilde av de politiske konsekvensene av det mislykkede allierte felttoget våren 1940, da Storbritannia sendte styrker til Norge for å drive ut de tyske okkupantene.

Den katastrofale aksjonen som førte til allierte tap på nærmere 5000 mann sendte sjokkbølger gjennom Storbritannia, og ble ifølge Shakespeare en direkte årsak til at Neville Chamberlain måtte fratre som statsminister mindre enn en måned senere. Ikke bare representerte den tyske invasjonen av Norge og det påfølgende felttoget slutten på the Phoney War, liksomkrigen som til da hadde utspilt seg mellom Tyskland og vestmaktene – Norges skjebne gjorde også at britene for første gang tok innover seg at en tysk invasjon av Storbritannia var mulig, kanskje til og med nært forestående.

«Norway Muddle»
I Under krigen: Vi må ikke falle skildrer Ingar Sletten Kolloen felttoget som i engelske aviser skulle bli betegnet som «[the] Norway Muddle», preget som det var av manglende kommunikasjon, ammunisjon og fungerende skibindinger. Kolloen siterer den britiske general de Wiart på at de engelske styrkene «så ut som paralyserte bjørner» der de sto og stampet i vinterlandskapet ikledd store saueskinnspelser. De allierte var aldri virkelig forberedt på å skulle stå imot tyskerne, men både Shakespeare og Kolloen gjør det klart at den største feilen lå hos ministrene i London.

I Seks minutter i mai blir Churchill ubønnhørlig plukket ned fra sin pidestall: Shakespeare viser til hvordan marineministerens handlekraft og jernvilje, karaktertrekk han senere ble hyllet for, også gjorde ham impulsiv og hovmodig. Churchill valgte å se bort fra utallige rapporter om Hitlers planlagte invasjon av Norge, og under felttoget undervurderte han kapasiteten til det tyske Luftwaffe, noe som førte til at deler av Nord-Norge ble lagt i ruiner. «Hold bildet opp mot lyset,» oppfordrer Shakespeare, «og andre konturer trer frem.»

Brorparten av Seks minutter i mai handler om ukene før Norge-debatten, og om intrigene og uoverensstemmelsene frem mot den endelige avstemningen som gjorde Churchill til statsminister. Hos Kolloen er denne utskiftningen unnagjort i løpet av to avsnitt, mens Shakespeare haler ut disse vårdagene da det britiske Underhuset sto på hodet. Det var flere villige statsministerkandidater, og forfatteren sammenlikner debattens «dramatiske spenning» i det ulmende Underhuset med skuespiller John Gielguds samtidige tolkning av King Lear – den endelige voteringen syntes å ha vært av shakespearske proporsjoner.

Formidabelt kildearbeid
Shakespeare skriver med autoritet og tynge og gir seg selv plass til å dra de lange linjene, samtidig som han kontekstualiserer og kommer med stadige avstikkere. Oversetter Christian Rugstad gjenskaper Shakespeares handlingsmettede og ofte innviklede prosa på elegant vis. Den engelske originalens syntaks og setningsoppbygging kan ofte skimtes i den norske oversettelsen, men dette er ingen svakhet, tvert imot gir den teksten et kledelig formelt og nærmest gammelmodig preg som står i stil med handlingen og tidsepoken begivenhetene utspiller seg i. Rugstad supplerer også oversettelsen med fotnoter som forklarer politiske termer som «adjournment debate» og «backbencher» for de norske leserne.

Boken er et resultat av et formidabelt kildearbeid. Shakespeare lener seg på verker som er blitt til en 12 siders tettskrevet bibliografi, i tillegg til offentlige arkiver, gamle avisutklipp og private dagbøker. Teksten er krydret med inntrykk og småkommentarer nedskrevet i brev eller levert over sprakende telefonlinjer. Seks minutter i mai er derfor full av interessante og pussige detaljer, som at den britiske mineleggingen av norske territorialfarvann, Operasjon Wilfred, var oppkalt etter en liten tegneseriekanin fra avisen Daily Mirror («fordi selve operasjonen er liten og uskyldig»), eller at Chamberlain senere valgte å bruke uttrykket «Quisling» om sine meningsmotstandere. Kildene veves sammen på sømløst vis, og fraværet av fotnoter gjør at boken leses nærmest som en roman.

Tunglest, men lesverdig
Selv om få har belyst akkurat dette temaet så grundig som Shakespeare, beveger han seg i et landskap der mye er blitt skrevet før, og gjerne av aktørene selv. Kan hende er det derfor han drar inn stadig nye kilder – for å understreke at dette er en nyansert fremstilling av begivenhetene, fri for slitne kjepphester. Den overveldende informasjonsmengden gjør likevel at boken i partier blir noe tunglest. Forfatteren innleder med et utførlig personregister på hele 86 navn der «Hovedpersoner 7. mai 1940» listes opp. De fleste av navnene figurerer også i handlingen uten at man fester seg noe særlig ved dem, noe som viser ulempen ved å inkludere så mye informasjon som overhodet mulig på hver eneste bokside.

Disse innvendingene til tross – Seks minutter i mai er en drivende godt fortalt beretning om de avgjørende minuttene for Storbritannia og Norge da historien slik vi kjenner den ble skrevet.

Anmeldelsen ble først publisert i tidsskriftet Prosa

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s