Author: Johanne Elster Hanson

I sine bøker om Auschwitz hevdet den italienske kjemikeren Primo Levi at konsentrasjonsleirenes virkelige tidsvitner var de som aldri kom tilbake – kun disse hadde kjent det fulle omfanget av nazistenes ondskap på kroppen. En av dem var Zolo Karoli, som i 1921 ble født inn i Norges mest beryktede romfamilie. Zolo var barn nummer … Continue reading Den fremmede

Hvilket klassisk verk er vel bedre egnet til å speile vår image-besatte, selfie-tagende, filter-forskjønnede samtid enn Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray? Med sine eksplisitte skildringer av kaldblodige mord og hedonistiske utskeielser ble den irske dandyens eneste roman sett på som skandaløs da den utkom i 1890. I dag kan boken leses som et … Continue reading Når selvportrettet blir større enn selvet

På dagen ett år etter at Norge stengte ned må man i store deler av verden fremdeles skru på datamaskinen for å få sett teater. Koronarestriksjonene gjorde 2020 til et forferdelig år for scenekunsten, men førte også til en oppblomstring i mer kreativ bruk av digitale scener og virkemidler. Med forestillingen Dream fortsetter Royal Shakespeare … Continue reading Ildfluenes herre

Koronapandemien og den påfølgende digitaliseringen har gitt drahjelp til det grønne skiftet, men ifølge flere av aktørene bak Grønt veikart for kunst- og kultursektoren vil ikke digitale forestillinger kunne erstatte fysisk teater med det første. 22. januar i fjor, mens skogene i Australia brant på sjette måned, samlet et bredt utvalg aktører og organisasjoner seg … Continue reading Det grønne sceneskiftet

In her essay ‘What Makes A Good Writer?’, Zadie Smith writes of the literary cliché: ‘What is a cliché except language passed down by Das Mann, [Heidegger’s term for ‘the indeterminate “they” that hang over your shoulder’] used and shop-soiled by so many before you, and in no way the correct jumble of language for … Continue reading A giant dot

Knut Hamsun detested England. To the Nobel laureate, the island in the west embodied modernity at its worst: industrialism, materialism, the uprooting of mankind from its rural past. The only thing that could match the intensity of his Anglophobia was his admiration for fascist strongman leaders. Hamsun and his wife Marie remained staunch supporters of … Continue reading Blood, soil, and tinned foods

A year ago, I was given the chance to leaf through Roald Dahl’s mother’s book of Norwegian fairytales. The slim volume, held in the Roald Dahl archive in Great Missenden, was published in 1909 and contained 14 stories collected by Peter Christen Asbjørnsen and Jørgen Moe. The stories’ morbid blend of the frightening and the … Continue reading Ugh! It smells like a Christian man in here!

Hvorfor skrives det så mye om krigen? Den norske krigslitteraturkanon vokser seg større for hver bokhøst, og vi blir tilsynelatende aldri ferdige med alle krigens aspekter – til det var samfunnskollapsen for total. Sett gjennom krigsårenes sotete linse blir derfor hver historie interessant, hvert vanlige liv uvanlig. «Tiden var ekstraordinær», skriver historiker Mari Jonassen i … Continue reading Det lille store mennesket

«Så velkjente de er, disse skikkelsene. Når man ser dem sitte i den varme, mørke salen, kledd i dress og uniform, synes det hele så uunngåelig. Vi vet hva som vil skje, skjønt de gjør det ikke.» Slik beskriver Nicholas Shakespeare det som senere skulle bli kjent som Norge-debatten i det britiske Underhuset. I ettertid … Continue reading Skjebnetimen

England har en lang tradisjon for teater som reflekterer «the state of the nation» – nasjonens tilstand. Det siste århundret har alt fra Rupert Murdochs medieimperium til bruken av isolasjon i fengsel blitt lagt under den teatralske lupen, og da kritikeren Michael Billington ga ut bok om britisk teater i etterkrigstiden, var tittelen nettopp State of … Continue reading Englands død