Author: Johanne Elster Hanson

Kunsten er universell, men ikke universelt utformet. Den skal bryte ned barrierer, men for noen er dørstokken inn til teatersalen barriere nok. Voksne og barn med tics, epilepsi, psykisk utviklingshemming, autisme eller andre funksjonsnedsettelser blir derfor ofte ekskludert fra teaterrommet. Det er bare små justeringer som skal til; lyset i salen kan beholdes på gjennom … Continue reading Et relæxt nord

Sist jeg var på National Theatre var England bare dager unna en ny nasjonal nedstengning. På grunn av smittefaren måtte publikum sluses gjennom et sikkerhetssystem så komplekst at det overgikk alle Londons ambassadebygg og politistasjoner. Veien fra inngangsdøra til klappsetet gikk gjennom seks etapper. I små puljer beveget vi oss dypere og dypere inn mot … Continue reading Kringsatt av fiender

Under Kulturrådets webinar «Hvem tar ansvaret? Seminar og innspillmøte om hets og trakassering i kunstfeltet» den 8. april ga Vegard Vinge og Ida Müller sin taletid til Philine Rinnert og Karoline Zinsser fra det tyske solidariske nettverket Die Vielen. Her er en oppsummering av deres innlegg. Philine Rinnert, en av nettverkets grunnleggere, åpnet med å … Continue reading Die Vielen: For de mange, ikke de få

What do Norway and North Korea have in common? The answer is the Russian border. Only one nation lies sprawled out between Erika Fatland’s egalitarian homeland and the hermetically sealed Northeast Asian dictatorship. This unlikely connection is explored and expanded on in The Border, Fatland’s ambitious travelogue detailing her Eurasian odyssey through Russian borderlands.   … Continue reading From Norway to North Korea

I sine bøker om Auschwitz hevdet den italienske kjemikeren Primo Levi at konsentrasjonsleirenes virkelige tidsvitner var de som aldri kom tilbake – kun disse hadde kjent det fulle omfanget av nazistenes ondskap på kroppen. En av dem var Zolo Karoli, som i 1921 ble født inn i Norges mest beryktede romfamilie. Zolo var barn nummer … Continue reading Den fremmede

Hvilket klassisk verk er vel bedre egnet til å speile vår image-besatte, selfie-tagende, filter-forskjønnede samtid enn Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray? Med sine eksplisitte skildringer av kaldblodige mord og hedonistiske utskeielser ble den irske dandyens eneste roman sett på som skandaløs da den utkom i 1890. I dag kan boken leses som et … Continue reading Når selvportrettet blir større enn selvet

På dagen ett år etter at Norge stengte ned må man i store deler av verden fremdeles skru på datamaskinen for å få sett teater. Koronarestriksjonene gjorde 2020 til et forferdelig år for scenekunsten, men førte også til en oppblomstring i mer kreativ bruk av digitale scener og virkemidler. Med forestillingen Dream fortsetter Royal Shakespeare … Continue reading Ildfluenes herre

Koronapandemien og den påfølgende digitaliseringen har gitt drahjelp til det grønne skiftet, men ifølge flere av aktørene bak Grønt veikart for kunst- og kultursektoren vil ikke digitale forestillinger kunne erstatte fysisk teater med det første. 22. januar i fjor, mens skogene i Australia brant på sjette måned, samlet et bredt utvalg aktører og organisasjoner seg … Continue reading Det grønne sceneskiftet

In her essay ‘What Makes A Good Writer?’, Zadie Smith writes of the literary cliché: ‘What is a cliché except language passed down by Das Mann, [Heidegger’s term for ‘the indeterminate “they” that hang over your shoulder’] used and shop-soiled by so many before you, and in no way the correct jumble of language for … Continue reading A giant dot

Knut Hamsun detested England. To the Nobel laureate, the island in the west embodied modernity at its worst: industrialism, materialism, the uprooting of mankind from its rural past. The only thing that could match the intensity of his Anglophobia was his admiration for fascist strongman leaders. Hamsun and his wife Marie remained staunch supporters of … Continue reading Blood, soil, and tinned foods